Arkiv for Tanker og tull
januar 8, 2009 kl. 14:58
· Arkivert under Tanker og tull ·Merket med avhandling, dårlig tid, eksempel, prøver, samfunnsfag, skrive
Jeg burde egentlig øve til prøve i samfunnsfag nå, men det orker jeg egentlig ikke. Føler egentlig ikke at det er så mye å øve på (“bare” 4 kapitler og 50 sider). Ok da, så det er en del å lese på, men føler at dette er ting som alle kan, egentlig. Hva er kultur liksom? De fleste kan nok tenke seg fram til et svar på det uten å måtte pugge, men slik er dessverre systemet. Pugg før en prøve, lær deg det boka vil du skal lære og gå videre. Og selvsagt glem det du har lært ganske kjapt, i alle fall størsteparten av det. Eller, det du har lært er sikkert begravd dypt inni hodet en plass, og i mitt tilfelle så er en lærdommen veldig dypt begravd, så dypt ta jeg ikke klarer å hente den tilbake. Virker det som, til tider. Men det jeg egentlig skulle klage litt over var systemet på prøvene i samfunnsfag. La oss ta spørsmålet “Hva er forskjellen på arrangert ekteskap og tvangsekteskap?” Svaret er jo at arrangert ekteskap er frivillig, men eleven ville ikke fått full pott med mindre h*n skrev at det er en skyggesone, og at det er vanskelig å vite om det egentlig var frivillig osv. Sikkert veldig fint at læreren vet at eleven kan det og, men da burde h*n kanskje spørre om det, istedenfor å vente seg at vi skal tro at vi må skrive det. Eller det meninga at vi skal skrive alt vi kommer på som svar, på et så kort og konkret spørsmål som i eksempelet? Problemet ligger vel i dårlige formuleringer, og at læreren ofte gjør det forholdsvis vanskelig å vite hva h*n er ute etter.
Denne ganga så “hakker” jeg spesielt på samfunnsfag, siden jeg merket en del til dette ved forrige prøve. En annen ting som ikke var så bra med den forrige prøven var tiden. De aller fleste (elevene) var enige i at vi fikk altfor dårlig tid, og altfor vide spørsmål til å rekke å svare ordentlig. Personlig så rablet jeg ned det første jeg kom på da jeg skulle svare på siste spørsmål (som forresten var veldig lite konkret, og av den typen som åpner for muligheten å skrive avhandling) Er det det elevene blir testet i, egentlig? Virker ikke som om det er kunnskap, men hvor kjapt vi kan tenke oss fram til svaret,og hvor fort vi skriver. Hva har det med kunnskap i et fag å gjøre, egentlig? Selvsagt så burde det ikke være mulig å tenke veldig lenge, men det er ikke så veldig gøy å havne i den posisjonen at siste oppgave bare blir noe visvas bestående av det første som falt en inn. Kjipt, men lite elevene kan gjøre dessverre. Vi har egentlig altfor lite makt til å bestemme noe som helst vedrørende vår egen skolegang, trist i grunnen.
Så det var mitt syn på den saken 
Permalink
januar 7, 2009 kl. 19:56
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med 50%, ingen vil ha, klær, pris, salg, størrelse, stygt, tilbud, varer
Må dele min frustrasjon i en sak, og tittelen indikerer at dette har noe med salg å gjøre. Og den typen salg jeg tenker på er den som er overalt i butikkene nå, massevis av “30-50%” på alt skilt, halv-pris skilt osv. Høres jo ganske fint ut da, ikke sant? Masse varer som koster mindre enn de gjorde før salget, men det finnes nok to sider av denne saken og, som i alle andre saker. Den dårlige siden av denne saken (i alle fall for forbrukeren) er jo at de varene som er på salg er det av en grunn, er ikke helt uten grunn at butikken halverer prisen på en vare. Selvsagt så kan det jo være at de gjør det fordi de gjør som alle andre på denne tiden av året, at de vil ha flere kunder i butikken eller at de håper på å få solgt varer til full pris i tillegg til salgsvarene. Men det var egentlig ikke poenget, ofte så er grunnen til at noe er på salg (og jeg velger klær i dette tilfellet – er jo jente tross alt) at det rett og slett er stygt, at ingen andre vil ha det, at det var overpriset i utgangspunktet, eller rett og slett at størrelsene som er igjen passer enten dverger eller troll. Nå ser jeg ikke bort ifra at det er umulig å finne noe fint på salg, men som oftest så er det litt vanskelig. For meg uansett.
Måtte bare få sagt det, var nettopp på sørlandssenteret. Ja, det er masse salg der, og nei, jeg fant ikke noe fint. Sikkert derfor jeg furter og, men tror seriøst at jeg har et poeng. Varer på salg er som oftest stygge.
Permalink
januar 7, 2009 kl. 14:46
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med eksempel, forvirra, regler, tysk, unntak, unntak som bekrefter regelen
Jaha, er jeg den eneste som lurer på hva i all verden det der skal bety liksom? Unntak som bekrefter regler, er det ikke omvendt da? Reglene kan jo heller brukes til å identifisere unntakene i f.eks. grammatikk, men istedenfor så skaper de bare mer forvirring med å skape “regler” som man egentlig ikke kan følge. Er jo unntakene som gjør at reglene ikke er bombesikre, eller kanskje det er nettopp det de gjør, altså gjør reglene bombesikre, noe som vil si at de ikke er sikre, siden bomber ikke er sikre. Eller noe sånt. Men poenget mitt var at det er fullstendig idiotisk å si at det er unntakene som bekrefter regelen, det gjør jo bare de som skal bruke regelen enda mer forvirra enn de muligens var i utgangspunktet. For å ta et eksempel: tenk deg lille Alma som ikke er så god i tysk, får høre at substantiv som slutter på “e” er hunkjønn, noe som gjør Alma veldig glad. Nå kan hun jo endelig skrive en tyskstil uten å slå opp i ordboka 300 ganger. Men gleden tar fort slutt, når lille Alma finner ut at det er unntak som liksom bekrefter regelen. Hva er regelen god for da? Hun må jo uansett slå opp i ordboka for å sjekke om regelen stemmer.
Etter min mening så er jo offeret (i eksempelet over lille Alma) gjort bare mer forvirra, noe som mest sannsynlig ikke var nødvendig i utgangspunktet. Så må bare understreke at ingen unntak fra regler bekrefter regelen, de gjør det bare vanskeligere å bruke den såkalte regelen. Hadde jo vært veldig fint om regler var regler, og ikke … hva jeg nå skal kalle det.
Permalink
desember 17, 2008 kl. 19:49
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med argumenter, bokmål. like språk, emne, forstå, hovedmål, ikke skrive, kulturarv, lese, nynorsk, ordbok, originalt, sidemål, valgfritt
Nå skal jeg ta opp et utrolig originalt emne, som jeg er 110% sikker på at ingen før meg har tatt opp. Tenker at du som leser dette er kjempenysgjerrig på hva i all verden dette kan være for noe, vel nå kommer det; nynorsk! Okei da, er kanskje ikke så veldig originalt, men første gang jeg skriver noe om det tror jeg. Min mening om nynorsken? Skal sensurere den litt, vil nemlig veldig gjerne bruke litt sterke ord som egentlig ikke passer i en blogg.
Vel, nynorsk i seg selv er ikke noe dumt, det er en fin kulturarv, et veldig flott og melodiøst og alt det der, dessuten så er jeg full klar over at en del kommuner i Norge har nynorsk som hovedmål. Det jeg virkelig hater med nynorsken, og da mener jeg virkelig hater, er at vi må lære det på skolen, og få karakter i det. Noen veldig få vil få bruk for nynorsk senere i livet, alle forstår hverandre i dette landet (jeg, og de fleste jeg kjenner, har ikke noen særlige problemer med å forstå noe som er skrevet på nynorsk), og det er egentlig alt for likt bokmål. Noen vil, kanskje litt lite gjennomtenkt, si at det er flott at de er såpass like, men personlig så mener jeg at det er idiotisk. Vi lærer to 99% like språk, og når det bare er 1% som skiller dem, så gjør det det temmelig vanskelig for elevene som skriver bokmål til vanlig, å plutselig skulle skrive nynorsk. Gjelder også for dem som til vanlig skriver nynorsk, å plutselig skulle skrive bokmål. Må forresten understreke, at når språkene er såpass like som de er, så er det jo enda mindre grunn til å lære begge to!
Men dessverre så er det nå sånn at vi må lære begge to, og da mener jeg at undervisningen kunne vært bedre. Jeg begynte å lære nynorsk i 9. klasse, og da var det mest litt her og der, med noe visvas og noen ark om a – og e-verb, i 10. var egentlig ikke dette noe særlig annerledes. Vi fikk kort og godt beskjed om å være limt til ordboka når vi skulle skrive en stil, og dette er da ikke noen måte å lære et språk på? Bruke tre ganger så mye tid på å bla i ordboka som å faktisk skrive nynorsk, tror tiden hadde vært bedre brukt om vi hadde lest noe for eksempel. Kanskje det er alt vi burde lære med nynorsken? Å forstå det som blir skrevet, burde egentlig holde. Kom forresten den loven som sier at om noen skriver et brev til deg på nynorsk, må du svare på nynorsk. Ja, god ide. Er jo bare å bytte ut “jeg” med “eg”, “ikke” med “ikkje” og klæsje på masse a-er der du føler de hører hjemme. Nei, ikke så fint? Er det da ikke bedre å skrive på det språket du behersker 100%? (bokmål for de fleste, nynorsk for noen)
Dette var bare en liten del av mine tanker om nynorsk, og kan sikkert finne på mange flere eksempler imot, men føler egentlig at jeg har skrevet mer enn nok allerede, men er forsåvidt ikke umulig at jeg kommer inn på dette emnet igjen.
FOR VALGFRITT SIDEMÅL!!!
Permalink
desember 6, 2008 kl. 01:23
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med inspirasjon, kreativitet, naturfag, no brain no pain, småsyk, sove, syk, trøtt, trene
Dagen i dag startet jeg med en liten forsovelse. Jeg spratt opp, gjorde ting så fort jeg kunne og rakk faktisk skolen. Bare fordi Morten var for sen, men rakk det likevel. Verdt å nevne at det er fredag 5.12. jeg snakker om. Da jeg våknet var jeg utrolig trøtt, småsyk og hadde ikke lyst til å gå på skolen. Men så gjorde jeg det likevel, og satset på at jeg fikk hvilt meg litt i naturfagstimen eller noe sånt. Neida, selvfølgelig kunne jeg ikke det. Det er forresten ekstremt ubehagelig å bruke en laptop som hodepute. Ellers så forløp dagen uten noen spesielle hendelser, unntatt at jeg tok en tur på butikken og brukte litt for mye tid til å synes synd på meg selv av diverse grunner.Var forresten trøtt hele tiden, så trøtt at jeg ikke orket løfte på meg og gå og trene. Synd.
Så ligger jeg her, halv 3 natt til lørdag, og forsøker desperat å skrive et interessant blogginnlegg. Det er umulig i det siste, inspirasjonen er borte. Helt borte. Det er dødt i hjernen min, i alle fall den delen som styrer kreativitet og generell intelligens. Jaja, no brain no pain, som de sier. Helt enig
Permalink
november 18, 2008 kl. 21:53
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med blogge, diskutere, føle, følelser, hode, kverulere, substantiv, tanker, tanketom, tenke, tom, tomme hoder
En stund siden sist jeg blogget, og det skyldes nok en mangel på inspirasjon i det siste. Har vært helt borte i mine egne tanker, og jeg tror i alle fall jeg oppfører meg helt fjernt. Et typisk tenåringsfenomen tror jeg, men det er fremdeles irriterende. Sitter for meg selv og smiler, ser sikkert helt sprø ut. Nå begynner jeg vel å høre stemmer snart, da må jeg vel ta turen innom Eg… Sikkert mange likesinnede der
Vel, det jeg da skulle skrive om (tenker febrilsk, prøver å komme på noe… hodet mitt er tomt… nei f***) Ok, så kom jeg fram til et utgangspunkt. Hodet mitt er tomt. Eller er det egentlig det? Jeg mener, kan hodet til et menneske noen gang være helt tomt? Og da tenker jeg selvsagt ikke fysisk, men tomt på den måten at en tenker på ingenting. Men når jeg prøver å tenke på ingenting, så tenker jeg jo på noe. Hvem sa at ingenting ikke er noe? Ingenting er jo noe, siden det er der. Eller noe sånt.
Kom forresten til å tenke på: “Jeg tenker, derfor er jeg til.” Er i grunnen enig i denne påstanden, orker ikke diskutere noe særlig akkurat nå. Og forresten (nei, kunne ikke la være å kverulere/fundere litt), det får meg inn på spørsmålet; er en tanke en ting, egentlig? Det er jo et substantiv, har en artikkel foran seg, kommer både i entall og flertall, i gode og dårlige formater, men er det egentlig noe? Man kan jo ikke ta og føle på en tanke. Du kan tenke ting om tanken, og kanskje tanken gir deg noen følelser, men du kan fortsatt ikke strekke deg ut (eller inn i hodet, alt ettersom hvor tanken er) og ta på den. Pussig. Men jeg må nok konkludere med at en tanke er en ting, selv om ikke akkurat jeg kan ta på den. Tankene mine er forresten for det meste unyttig og helt latterlig visvas, men det kommer jo noe forholdsvis fornuftig fram en gang iblant. Kanskje en gang hvert 100 år? Jeg føler i alle fall ikke at de er spesielt fornuftige, egentlig. Og siden jeg nevner ordet “følelser”, må jeg vel skrive litt om det og da, altså mine følelser. De er i grunnen ganske kaotiske, jeg presterer å være glad, forbanna, frustrert og forvirret på en gang. GFFF (glad, forvirret, frustrert og forbannet) er de som går igjen. Men er egentlig glad, for det meste. Men ikke alltid.
Ja, dette var et lite innblikk i mine tanker om tanker og tomme hoder. Håper det ikke var så veldig forvirrende å lese dette. Jeg ble i alle fall litt forvirret, men nå får jeg jo noe å tenke på før jeg skal sove.
xoxo 
Permalink
november 14, 2008 kl. 14:08
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med drepe, edderkopp, frykt, grunner, insekter, redd, rom, utrydde
Er nå min mening at edderkopper er noen fullstending unyttige, ekle, stygge, skumle og direkte farlige dyr på flere måter. De er som sagt helt avskyelige, fra den ekle, av og til hårete, av og til glatte kroppen, til de 8 (!) beina. 8 bein?? Hva er vitsen med det, det eneste det fører meg seg er jo at de blir enda eklere pga. den kvalme måten å gå på og bevege seg. For ikke å nevne spindelvev, finnes det i det hele tatt noen skapninger som setter pris på å få spindelvev på seg? Nei, tviler sterkt på det. For insekter o.l. kan det bety døden, for mennesker kan det forårsake hjertestans – av skrekken en opplever av å oppdage spindelvev diverse steder på kroppen. Nå vil sikkert noen tenke; men edderkopper dreper jo fluer og mygg og sånne irriterende dyr, ikke sant? Jo, det stemmer nok, men dette faktumet er absolutt ikke nok til å veie opp for at de ellers er noen avskyelige, unyttige dyr.
Jeg er, som det sikkert kommer frem, ikke spesielt glad i edderkopper, og derfor, skal jeg, Alma Sator, gjøre så godt jeg kan for å utrydde edderkopper fra jordens overflate. Spesielt de store, hårete som liker seg på rommet mitt. Det er forresten det siste en edderkopp foretar seg, å være på mitt rom, fordi jeg får alltid noen til å drepe den for meg. For øyeblikket er jeg i alle fall godt på vei til å utrydde edderkoppene i mitt eget hjem, og håper virkelig jeg kan utvide virksomheten litt, til f.eks. resten av verden? Flott ide, og tror nok de fleste er enige?
Forresten så mener jeg ikke det er viktig å ta hensyn til ting som balanse i økosystemet og at alle dyrearter burde bli tatt vare på. Dette er bullshit!! Edderkopper er ikke som andre, de er mye verre. For meg er de omtrent som jødene var for Hitler. Altså ganske ille
10 gode grunner til å utrydde edderkopper:
-de er ekle
-8 ben er unaturlig
-de skremmer folk
-mange er giftige
-de er ikke nyttige i naturen
-de spiser andre dyr, og da synes jeg at de burde være bak lås og slå!
-det er for mange av dem
-jeg liker dem ikke
-de fleste liker dem ikke
-de er stygge
Hvordan burde vi (menneskene) gå frem? Drepe alle vi får øye på, ødelegge spindelvevet, finne dem og drepe dem! Utlove dusør for hvert edderkopplik vi får inn? Om over 6 milliarder mennesker ble med på dette, så har jeg tro på at det virkelig kan bli noe!
Permalink
november 13, 2008 kl. 13:01
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med blaud, frossen, jogge, klær, regn, sko, sunn, ute, vått
Jeg er nok litt sent ute med akkurat denne bloggposten, siden den omhandler noe som skjedde for to dager siden. Jeg har i det siste bestemt meg for å bli sunn, og det går så-som-så, men uansett så fant jeg ut at en joggetur i pøsregnet var en god ide ca. halv 8 på kvelden, man dusjer ofte etter joggeturer uansett De fleste håper jeg, i alle fall de som har en god personlig hygiene.
Da jeg kledde meg for turen tok jeg på meg det jeg pleier, nemlig halvlange tights og en t-skjorte, og selvsagt tok jeg med meg iPoden. Så begynte jeg jo å løpe da, og da jeg skjønte at jeg kom til å bli klissblaut uansett så kunne jeg jo like greit løpe rett gjennom vanndammer, ikke sant? Dårlig ide, som jeg kommer tilbake til senere. Jeg løp en fin runde rundt omkring her og der, da jeg fikk sting. Og jeg pleier ikke å få sting. Og det var faktisk skikkelig ille, var så jeg ikke fikk puste, og i alle fall ikke løpe. Jaja, kanskje det har noe med kroppstemperaturen min å gjøre?
Så kom jeg da inn, la meg ned på gulvet og skulle til å ta av meg de klissblaude joggeskoene. Det var ikke et pent syn. Helt knallrøde føtter, og helt opphovnet på leggene (den delen som ikke var dekket av tights, i alle fall) og ca. 0 følelse i tærne. Fantastisk. Så dusjet jeg, tærne var fortsatt som frosne fiskepinner, bare at nå klødde det i tillegg, enda bedre. Trodde en stund jeg måtte amputere foten Hyggelig tanke.
Dagens visomsord; ikke jogg ute i pøsregn uten å faktisk ha nok klær på deg, og for all del ikke løp rett gjennom vanndammer.
Og forresten, matteprøven i dag gikk rett til et visst sted som slemme folk pleier å brenne i.. (helvete, for dem som ikke skjønte det)
Permalink
november 12, 2008 kl. 08:06
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized
Av en eller merkelig årsak så heter det “aldri si aldri”, og i mine øyne er dette helt uforståelig. Det er jo en selvmotsigelse på høyeste nivå, det burde vel egentlig hete: “du-burde-ikke-noen-gang-under-noen-omstendighet(er)-si-aldri-med-unntak-av-denne-huskeregelen.” Men det klinger vel ikke så bra? Nei, det gjør kanskje ikke det, men det er mye mer korrekt, ifølge min noe tvilsomme fornuft og logiske sans.
For å kverulere litt, og samtidig prøve å bevare denne lille delen av Norges språk, altså; aldri si aldri, er noe man aldri burde si siden man aldri burde si aldri, så derfor burde det hete: aldri si aldri si aldri, eller for å virkelig understreke: aldri, aldri si aldri si aldri. Men siden du igjen ikke burde bruke ordet “aldri”, så kan det kanskje hete: aldri si aldri si aldri si aldri. Dette minner meg om matematikk, parantes i parantes i parantes, osv. Er “aldri” et plussord eller et minusord, forresten? Hadde det vært et minusord kunne dette blitt mer komplisert enn det allerede er, liksom minus*minus*minus=minus, og minus*minus*minus*minus*minus=pluss. tror jeg. Fryktelig forvirrende, eller hva?
Dette viser jo at frasen “aldri si aldri” skaper en voldsom kollisjon mellom det norske språk og matematiske prinsipper, pluss den innebygde fornuften og logikken hos de fleste mennesker (seriemordere, Lene Alexandra og George W. Bush er vel noen unntak, i den form at de mangler grunnleggende menneskelige egenskaper (fornuft, IQ, logikk osv.(parantes i parantes)))
Må hvile hjernen nå.
Permalink
november 11, 2008 kl. 15:56
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med ødelagt, fritidsproblemer, knukket, låne, paraply, regn
Dette eventyret begynner en kald og fuktig mandag i november, nærmere bestemt 10. november, dagen i går. Jeg var stolt over å ha kjøpt meg ny paraply, som kunne brukes der det både var regn og vind, uten å bli ødelagt. Historien fikk en tragisk vending da paraplyen ble med på skolen, eller jeg trodde i alle fall paraplyen ble med på skolen. Det ble den da ikke. På grunn av dårlig tid om morgene rasket jeg til meg gal paraply, og da det uheldigvis begynte å regne på vei til skolen, måtte paraplyen frem. Den var ødelagt! En ny paraply, ødelagt? Jeg kunne ikke tro hva som skjedde!
Senere den dagen fant jeg ut at jeg hadde tatt den gamle paraplyen (begge var svarte, så er ikke noe å le av, for dem som skulle tro de kunne le av meg!). Så en kald og fuktig tirsdags morgen, tok jeg med meg den nye paraplyen på vei til tannlegen. Men det gjorde jeg altså ikke, jeg glemte den nemlig. Å nei! Så var da pappa så generøs at han lånte meg sin paraply, og alt var bare fryd og gammen. Helt til…
Dette er ikke bilde av min paraply, måtte bare illustrere at det handler om en svart paraply
På vei hjem fra skolen var det regn i lufta (og på bakken), og da måtte jeg jo selvsagt fram med pappas paraply.. Bare at den følte seg ikke helt bra. Den var ødelagt!! En liten greie har knukket tror jeg, og det gjør at paraplyen bare faller sammen. Dette førte da til stor sorg, spesielt blant mattebøkene som lå i sekken, som ikke er vanntett. De våte mattebøkene er nå til tørk. Paraplyen er nok klar for søppeldynga, og jeg vil i den anledning si et par små ord før den drar sin vei.
Kjære Pappas Paraply, du var en god og tørr venn så lenge det varte. RIP.
Dette var da paraplyens historie, en historie om kjærlighet, ødeleggelse, regn og hat.
Nok en gang, RIP mr. Paraply…
UPDATE: min egentlige paraply (den nye) lå i sekken hele tiden
Permalink
Eldre innlegg »
