Jaha, er jeg den eneste som lurer på hva i all verden det der skal bety liksom? Unntak som bekrefter regler, er det ikke omvendt da? Reglene kan jo heller brukes til å identifisere unntakene i f.eks. grammatikk, men istedenfor så skaper de bare mer forvirring med å skape “regler” som man egentlig ikke kan følge. Er jo unntakene som gjør at reglene ikke er bombesikre, eller kanskje det er nettopp det de gjør, altså gjør reglene bombesikre, noe som vil si at de ikke er sikre, siden bomber ikke er sikre. Eller noe sånt. Men poenget mitt var at det er fullstendig idiotisk å si at det er unntakene som bekrefter regelen, det gjør jo bare de som skal bruke regelen enda mer forvirra enn de muligens var i utgangspunktet. For å ta et eksempel: tenk deg lille Alma som ikke er så god i tysk, får høre at substantiv som slutter på “e” er hunkjønn, noe som gjør Alma veldig glad. Nå kan hun jo endelig skrive en tyskstil uten å slå opp i ordboka 300 ganger. Men gleden tar fort slutt, når lille Alma finner ut at det er unntak som liksom bekrefter regelen. Hva er regelen god for da? Hun må jo uansett slå opp i ordboka for å sjekke om regelen stemmer.
Etter min mening så er jo offeret (i eksempelet over lille Alma) gjort bare mer forvirra, noe som mest sannsynlig ikke var nødvendig i utgangspunktet. Så må bare understreke at ingen unntak fra regler bekrefter regelen, de gjør det bare vanskeligere å bruke den såkalte regelen. Hadde jo vært veldig fint om regler var regler, og ikke … hva jeg nå skal kalle det.
