En stund siden sist jeg blogget, og det skyldes nok en mangel på inspirasjon i det siste. Har vært helt borte i mine egne tanker, og jeg tror i alle fall jeg oppfører meg helt fjernt. Et typisk tenåringsfenomen tror jeg, men det er fremdeles irriterende. Sitter for meg selv og smiler, ser sikkert helt sprø ut. Nå begynner jeg vel å høre stemmer snart, da må jeg vel ta turen innom Eg… Sikkert mange likesinnede der 
Vel, det jeg da skulle skrive om (tenker febrilsk, prøver å komme på noe… hodet mitt er tomt… nei f***) Ok, så kom jeg fram til et utgangspunkt. Hodet mitt er tomt. Eller er det egentlig det? Jeg mener, kan hodet til et menneske noen gang være helt tomt? Og da tenker jeg selvsagt ikke fysisk, men tomt på den måten at en tenker på ingenting. Men når jeg prøver å tenke på ingenting, så tenker jeg jo på noe. Hvem sa at ingenting ikke er noe? Ingenting er jo noe, siden det er der. Eller noe sånt.
Kom forresten til å tenke på: “Jeg tenker, derfor er jeg til.” Er i grunnen enig i denne påstanden, orker ikke diskutere noe særlig akkurat nå. Og forresten (nei, kunne ikke la være å kverulere/fundere litt), det får meg inn på spørsmålet; er en tanke en ting, egentlig? Det er jo et substantiv, har en artikkel foran seg, kommer både i entall og flertall, i gode og dårlige formater, men er det egentlig noe? Man kan jo ikke ta og føle på en tanke. Du kan tenke ting om tanken, og kanskje tanken gir deg noen følelser, men du kan fortsatt ikke strekke deg ut (eller inn i hodet, alt ettersom hvor tanken er) og ta på den. Pussig. Men jeg må nok konkludere med at en tanke er en ting, selv om ikke akkurat jeg kan ta på den. Tankene mine er forresten for det meste unyttig og helt latterlig visvas, men det kommer jo noe forholdsvis fornuftig fram en gang iblant. Kanskje en gang hvert 100 år? Jeg føler i alle fall ikke at de er spesielt fornuftige, egentlig. Og siden jeg nevner ordet “følelser”, må jeg vel skrive litt om det og da, altså mine følelser. De er i grunnen ganske kaotiske, jeg presterer å være glad, forbanna, frustrert og forvirret på en gang. GFFF (glad, forvirret, frustrert og forbannet) er de som går igjen. Men er egentlig glad, for det meste. Men ikke alltid.
Ja, dette var et lite innblikk i mine tanker om tanker og tomme hoder. Håper det ikke var så veldig forvirrende å lese dette. Jeg ble i alle fall litt forvirret, men nå får jeg jo noe å tenke på før jeg skal sove.
xoxo 
