Arkiv for november, 2008
november 25, 2008 kl. 14:22
· Arkivert under Ting som skjer, Uncategorized ·Merket med hva-jeg-nå-leter-etter, kaste bort tid, organisert rot, rom, rot, rydde, rydding, skuffer, tanker, velge
Ja, jeg synes i alle fall det. Jeg rydder jo rommet hver tredje dag omtrent, og det er rotete før 12 timer har gått i 99% av tilfellene, så jeg føler liksom at jeg kaster bort tiden min på rydding. Må få sagt at det er jo viktig å ikke bo i et skittent grisehus (et rent grisehus hadde vært helt fint 
), og litt orden er jo fint å ha. Vil jo ikke ha ekstrem rengjøring-tilstander heller, jeg liker rett og slett å ha rommet mitt i en tilstand jeg kaller organisert rot. Du vet sånn ca. hvor alt er, og det finnes faktisk et system som bare rommets eier kjenner til. Er jo ikke meningen at andre skal kunne finne fram til ting på rommet?
Når jeg har ryddet rommet, og gulvet er fritt for skrot, man kan se stolen under alle klærne og ting virker som om de er i sin skjønneste orden, tenker jeg alltid: “dette vil ikke vare lenge”. En stor del av grunnen til dette er vel at min rydding går ut på å stappe ting i skuffer, helt uten mål og mening. Så når det øyeblikket kommer, da jeg faktisk må ha noen av de tingene jeg har gjemt bort, blir det kaos fordi jeg tømmer skuffene og strør innholdet ut på gulvet i min søken etter hva-jeg-nå-leter-etter. Og nei, dette er IKKE min feil, er de idiotiske skuffene med all sin plass, og skuffenes tydelige ønske om å være uoversiktlige når de faktisk er fylt opp. Komplett idiotisk.
Jeg trenger vel ikke å si at min kjære mor er en liten smule (på størrelse med et brød) uenig i mine påstander om at rydding er poengløst og at organisert rot er den riktige veien å gå i livet. Rommet er og forblir ryddigere enn tankene mine uansett.
Når jeg snakker om tanker, så må jeg vel nevne det ubesvarte spørsmålet: hva vil jeg bli? I det siste har jeg jo særlig fokus på dette fordi vi har nå begynt å få informasjon om de forskjellige fagene vi kan velge i andre klasse, og det er ikke et enkelt valg akkurat. Jeg skulle ønske jeg hadde litt peiling på hva jeg ønsker å bli, men det har jeg altså ikke. Har jo heldigvis helt til februar med å bestemme meg, men dessverre så kommer februar fortere enn strengt tatt nødvendig.
Permalink
november 18, 2008 kl. 21:53
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med blogge, diskutere, føle, følelser, hode, kverulere, substantiv, tanker, tanketom, tenke, tom, tomme hoder
En stund siden sist jeg blogget, og det skyldes nok en mangel på inspirasjon i det siste. Har vært helt borte i mine egne tanker, og jeg tror i alle fall jeg oppfører meg helt fjernt. Et typisk tenåringsfenomen tror jeg, men det er fremdeles irriterende. Sitter for meg selv og smiler, ser sikkert helt sprø ut. Nå begynner jeg vel å høre stemmer snart, da må jeg vel ta turen innom Eg… Sikkert mange likesinnede der 
Vel, det jeg da skulle skrive om (tenker febrilsk, prøver å komme på noe… hodet mitt er tomt… nei f***) Ok, så kom jeg fram til et utgangspunkt. Hodet mitt er tomt. Eller er det egentlig det? Jeg mener, kan hodet til et menneske noen gang være helt tomt? Og da tenker jeg selvsagt ikke fysisk, men tomt på den måten at en tenker på ingenting. Men når jeg prøver å tenke på ingenting, så tenker jeg jo på noe. Hvem sa at ingenting ikke er noe? Ingenting er jo noe, siden det er der. Eller noe sånt.
Kom forresten til å tenke på: “Jeg tenker, derfor er jeg til.” Er i grunnen enig i denne påstanden, orker ikke diskutere noe særlig akkurat nå. Og forresten (nei, kunne ikke la være å kverulere/fundere litt), det får meg inn på spørsmålet; er en tanke en ting, egentlig? Det er jo et substantiv, har en artikkel foran seg, kommer både i entall og flertall, i gode og dårlige formater, men er det egentlig noe? Man kan jo ikke ta og føle på en tanke. Du kan tenke ting om tanken, og kanskje tanken gir deg noen følelser, men du kan fortsatt ikke strekke deg ut (eller inn i hodet, alt ettersom hvor tanken er) og ta på den. Pussig. Men jeg må nok konkludere med at en tanke er en ting, selv om ikke akkurat jeg kan ta på den. Tankene mine er forresten for det meste unyttig og helt latterlig visvas, men det kommer jo noe forholdsvis fornuftig fram en gang iblant. Kanskje en gang hvert 100 år? Jeg føler i alle fall ikke at de er spesielt fornuftige, egentlig. Og siden jeg nevner ordet “følelser”, må jeg vel skrive litt om det og da, altså mine følelser. De er i grunnen ganske kaotiske, jeg presterer å være glad, forbanna, frustrert og forvirret på en gang. GFFF (glad, forvirret, frustrert og forbannet) er de som går igjen. Men er egentlig glad, for det meste. Men ikke alltid.
Ja, dette var et lite innblikk i mine tanker om tanker og tomme hoder. Håper det ikke var så veldig forvirrende å lese dette. Jeg ble i alle fall litt forvirret, men nå får jeg jo noe å tenke på før jeg skal sove.
xoxo
Permalink
november 14, 2008 kl. 14:08
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med drepe, edderkopp, frykt, grunner, insekter, redd, rom, utrydde
Er nå min mening at edderkopper er noen fullstending unyttige, ekle, stygge, skumle og direkte farlige dyr på flere måter. De er som sagt helt avskyelige, fra den ekle, av og til hårete, av og til glatte kroppen, til de 8 (!) beina. 8 bein?? Hva er vitsen med det, det eneste det fører meg seg er jo at de blir enda eklere pga. den kvalme måten å gå på og bevege seg. For ikke å nevne spindelvev, finnes det i det hele tatt noen skapninger som setter pris på å få spindelvev på seg? Nei, tviler sterkt på det. For insekter o.l. kan det bety døden, for mennesker kan det forårsake hjertestans – av skrekken en opplever av å oppdage spindelvev diverse steder på kroppen. Nå vil sikkert noen tenke; men edderkopper dreper jo fluer og mygg og sånne irriterende dyr, ikke sant? Jo, det stemmer nok, men dette faktumet er absolutt ikke nok til å veie opp for at de ellers er noen avskyelige, unyttige dyr.
Jeg er, som det sikkert kommer frem, ikke spesielt glad i edderkopper, og derfor, skal jeg, Alma Sator, gjøre så godt jeg kan for å utrydde edderkopper fra jordens overflate. Spesielt de store, hårete som liker seg på rommet mitt. Det er forresten det siste en edderkopp foretar seg, å være på mitt rom, fordi jeg får alltid noen til å drepe den for meg. For øyeblikket er jeg i alle fall godt på vei til å utrydde edderkoppene i mitt eget hjem, og håper virkelig jeg kan utvide virksomheten litt, til f.eks. resten av verden? Flott ide, og tror nok de fleste er enige?
Forresten så mener jeg ikke det er viktig å ta hensyn til ting som balanse i økosystemet og at alle dyrearter burde bli tatt vare på. Dette er bullshit!! Edderkopper er ikke som andre, de er mye verre. For meg er de omtrent som jødene var for Hitler. Altså ganske ille
10 gode grunner til å utrydde edderkopper:
-de er ekle
-8 ben er unaturlig
-de skremmer folk
-mange er giftige
-de er ikke nyttige i naturen
-de spiser andre dyr, og da synes jeg at de burde være bak lås og slå!
-det er for mange av dem
-jeg liker dem ikke
-de fleste liker dem ikke
-de er stygge
Hvordan burde vi (menneskene) gå frem? Drepe alle vi får øye på, ødelegge spindelvevet, finne dem og drepe dem! Utlove dusør for hvert edderkopplik vi får inn? Om over 6 milliarder mennesker ble med på dette, så har jeg tro på at det virkelig kan bli noe!
Permalink
november 13, 2008 kl. 13:01
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med blaud, frossen, jogge, klær, regn, sko, sunn, ute, vått
Jeg er nok litt sent ute med akkurat denne bloggposten, siden den omhandler noe som skjedde for to dager siden. Jeg har i det siste bestemt meg for å bli sunn, og det går så-som-så, men uansett så fant jeg ut at en joggetur i pøsregnet var en god ide ca. halv 8 på kvelden, man dusjer ofte etter joggeturer uansett De fleste håper jeg, i alle fall de som har en god personlig hygiene.
Da jeg kledde meg for turen tok jeg på meg det jeg pleier, nemlig halvlange tights og en t-skjorte, og selvsagt tok jeg med meg iPoden. Så begynte jeg jo å løpe da, og da jeg skjønte at jeg kom til å bli klissblaut uansett så kunne jeg jo like greit løpe rett gjennom vanndammer, ikke sant? Dårlig ide, som jeg kommer tilbake til senere. Jeg løp en fin runde rundt omkring her og der, da jeg fikk sting. Og jeg pleier ikke å få sting. Og det var faktisk skikkelig ille, var så jeg ikke fikk puste, og i alle fall ikke løpe. Jaja, kanskje det har noe med kroppstemperaturen min å gjøre?
Så kom jeg da inn, la meg ned på gulvet og skulle til å ta av meg de klissblaude joggeskoene. Det var ikke et pent syn. Helt knallrøde føtter, og helt opphovnet på leggene (den delen som ikke var dekket av tights, i alle fall) og ca. 0 følelse i tærne. Fantastisk. Så dusjet jeg, tærne var fortsatt som frosne fiskepinner, bare at nå klødde det i tillegg, enda bedre. Trodde en stund jeg måtte amputere foten Hyggelig tanke.
Dagens visomsord; ikke jogg ute i pøsregn uten å faktisk ha nok klær på deg, og for all del ikke løp rett gjennom vanndammer.
Og forresten, matteprøven i dag gikk rett til et visst sted som slemme folk pleier å brenne i.. (helvete, for dem som ikke skjønte det)
Permalink
november 12, 2008 kl. 08:06
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized
Av en eller merkelig årsak så heter det “aldri si aldri”, og i mine øyne er dette helt uforståelig. Det er jo en selvmotsigelse på høyeste nivå, det burde vel egentlig hete: “du-burde-ikke-noen-gang-under-noen-omstendighet(er)-si-aldri-med-unntak-av-denne-huskeregelen.” Men det klinger vel ikke så bra? Nei, det gjør kanskje ikke det, men det er mye mer korrekt, ifølge min noe tvilsomme fornuft og logiske sans.
For å kverulere litt, og samtidig prøve å bevare denne lille delen av Norges språk, altså; aldri si aldri, er noe man aldri burde si siden man aldri burde si aldri, så derfor burde det hete: aldri si aldri si aldri, eller for å virkelig understreke: aldri, aldri si aldri si aldri. Men siden du igjen ikke burde bruke ordet “aldri”, så kan det kanskje hete: aldri si aldri si aldri si aldri. Dette minner meg om matematikk, parantes i parantes i parantes, osv. Er “aldri” et plussord eller et minusord, forresten? Hadde det vært et minusord kunne dette blitt mer komplisert enn det allerede er, liksom minus*minus*minus=minus, og minus*minus*minus*minus*minus=pluss. tror jeg. Fryktelig forvirrende, eller hva?
Dette viser jo at frasen “aldri si aldri” skaper en voldsom kollisjon mellom det norske språk og matematiske prinsipper, pluss den innebygde fornuften og logikken hos de fleste mennesker (seriemordere, Lene Alexandra og George W. Bush er vel noen unntak, i den form at de mangler grunnleggende menneskelige egenskaper (fornuft, IQ, logikk osv.(parantes i parantes)))
Må hvile hjernen nå.
Permalink
november 11, 2008 kl. 15:56
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med ødelagt, fritidsproblemer, knukket, låne, paraply, regn
Dette eventyret begynner en kald og fuktig mandag i november, nærmere bestemt 10. november, dagen i går. Jeg var stolt over å ha kjøpt meg ny paraply, som kunne brukes der det både var regn og vind, uten å bli ødelagt. Historien fikk en tragisk vending da paraplyen ble med på skolen, eller jeg trodde i alle fall paraplyen ble med på skolen. Det ble den da ikke. På grunn av dårlig tid om morgene rasket jeg til meg gal paraply, og da det uheldigvis begynte å regne på vei til skolen, måtte paraplyen frem. Den var ødelagt! En ny paraply, ødelagt? Jeg kunne ikke tro hva som skjedde!
Senere den dagen fant jeg ut at jeg hadde tatt den gamle paraplyen (begge var svarte, så er ikke noe å le av, for dem som skulle tro de kunne le av meg!). Så en kald og fuktig tirsdags morgen, tok jeg med meg den nye paraplyen på vei til tannlegen. Men det gjorde jeg altså ikke, jeg glemte den nemlig. Å nei! Så var da pappa så generøs at han lånte meg sin paraply, og alt var bare fryd og gammen. Helt til…
Dette er ikke bilde av min paraply, måtte bare illustrere at det handler om en svart paraply
På vei hjem fra skolen var det regn i lufta (og på bakken), og da måtte jeg jo selvsagt fram med pappas paraply.. Bare at den følte seg ikke helt bra. Den var ødelagt!! En liten greie har knukket tror jeg, og det gjør at paraplyen bare faller sammen. Dette førte da til stor sorg, spesielt blant mattebøkene som lå i sekken, som ikke er vanntett. De våte mattebøkene er nå til tørk. Paraplyen er nok klar for søppeldynga, og jeg vil i den anledning si et par små ord før den drar sin vei.
Kjære Pappas Paraply, du var en god og tørr venn så lenge det varte. RIP.
Dette var da paraplyens historie, en historie om kjærlighet, ødeleggelse, regn og hat.
Nok en gang, RIP mr. Paraply…
UPDATE: min egentlige paraply (den nye) lå i sekken hele tiden
Permalink
november 11, 2008 kl. 08:20
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med blogg, hjerne, inspirasjon, kjedelig, skole, skrive, tenke
For øyeblikket lider jeg av en mangel på inspirasjon, også kjent som idetørke, jernteppe og sikkert mange andre navn. Blogging er jo noe de fleste gjør fordi de har lyst, og mange av bloggerne kjenner kanskje den følelsen man får når man har lyst til å skrive noe, men man vet bare ikke hva! Jeg var innom mange tanker og mulige emner for dagens blogg, for å nevne noen: reklamere for iskaffe med mørk sjokolade (deilig), si noe om at alle leger har en helt forferdelig, uleselig håndskrift, og mange andre komplett ubrukelige forslag. Men så ble det da til blogg om blogging. Eller noe sånt. Hva er det liksom å skrive?
En blogger gjør jo så godt han/hun kan for å få tankene sine ned på papiret, men for dem av oss som til tider er forholdsvis tanketomme er jo dette vanskelig. Det er jo litt vanskelig å skrive om tanker man ikke har, eller?
Fikk nå en kommentar om at blogging er bortkastet tid, at man bruker altfor mye tid til å legge inn ting om seg selv slik at andre kan lese om det uinteressante livet til folk de egentlig ikke kjenner. Men det er jo gøy da, mener nå jeg. Men, en positiv ting som må nevnes, er at norsklæreren din burde bli glad for dette. Skriving er jo bra for å utvikle språket, og dessuten så er det jo greit å få utløp for tankene sine en gang i blant. Dessuten så er det artig å sjekke hvor mange som er innom og leser bloggen min og da, måtte selvsagt nevne dette. Nå må jeg gå til norsktimen, der det mest sannsynlig blir litt mer skriving, greit nok det.
Og forresten, jeg tok feil paraply i går. Det var visst den gamle paraplyen. IQ, virkelig
Skal se om jeg kommer på noe mer interessant å skrive i løpet av dagen, men føler meg en smule hjernedød i dag uansett.
xoxo
Permalink
november 10, 2008 kl. 10:29
· Arkivert under Tanker og tull, Uncategorized ·Merket med gå, kaffe, kantine, nye, sko, skole, smerte, vei, vondt
Sitter nå i kantina på skolen og nyter en deilig iskaffe med mørk sjokolade (bør absolutt prøves!!) Iskaffen er så usunn, og i grunnen ganske mettende, at jeg dropper å kjøpe noe mat i dag. Maten er forsåvidt ikke god etter min mening, og da skylder jeg mest på tidligere erfaringer med hår i den ustekte pizzaen og mye skinn og andre uidentifiserte ekle greier i kyllingen. Frister? neppe.
Det jeg da egentlig skulle skrive om var hvor vondt jeg har det akkurat nå. De fleste jenter (og gutter og tror jeg, men det vet jeg vel egentlig ikke) har vært gjennom det, altså å kjøpe nye sko, for så å finne ut at de er et h****** å gå med. I dette tilfellet er det støvletter, og fy f*** å det verker! Jeg tror seriøst at støvlene får buksene til å gnage seg inn i hælene mine, og jeg kunne nesten sverget på at det blør. Det blør nok ikke, men vondt er det. Gleder meg til å ta av disse pokkers skoene når jeg kommer hjem i dag, men det er det dessverre en ganske god stund til. Må lide meg gjennom dobbeltime i norsk og en 10minutters skolevei. 10minutter høres kanskje ikke ut som veldig mye, men i dag er det det.
Må forresten nevne at den nye, dyre paraplyen som skal være av god kvalitet var ødelagt i dag morges. Den er altså ødelagt uten å ha blitt brukt før. Flott. Virkelig.
Dette var blogginnlegg nummer to
xoxo, nå skal jeg vel egentlig si gossip girl, men det stemmer jo ikke helt da:) det er en bra serie forresten
Permalink
november 9, 2008 kl. 22:10
· Arkivert under Ting som skjer, Uncategorized ·Merket med action, bra, film, james bond, kino
OK, dette er min første blogg noensinne, med unntak av noe dritt i 8. klasse. Vet ikke helt hvordan man gjør dette her, men skal som dere ser forsøke meg på å skrive om hva jeg har gjort i kveld. Håper det ikke blir helt mislykket:) vel, nå begynner det:
Ja nå kom jeg hjem etter å ha sett James Bond: Quantum of Solace på kino. Jeg digget filmen, den er jo dritbra. De som klager på at det er alt for mye action i filmen burde heller se en romantisk komedie eller en sesong av Days of our lives.. Filmen har action for enhver smak, kanskje med unntak av sengeaction, for dem som er mest interessert i det. Det er biljakt, båtjakt? fly, skyting og i grunnen ganske mye slåssing 
Som en bonus (for damene og noen menn) så er James Bond som regel en veldig kjekk mann, denne gang spilt av Daniel Craig. En smule for gammel for meg, men kjekk uansett.
Må bare påpeke at jeg synes James Bond er helt sinnsykt selvsikker uansett hva han driver med, og jeg tror han har en høyere makt som passer på ham. Hvor mye flaks er det mulig å ha? Han blir jo aldri skutt, ordentlig skadd eller kastet fra et fjell, imens han presterer å drepe et titalls andre drapsmaskiner. Ganske utrolig, egentlig, men så er det jo bare en film. Likte forresten Casino Royale bedre, man får faktisk se James på stranda
Vel, dette var da min første blogg. Ikke særlig interessant, men har vel ikke noe bedre å gjøre nå.
PS: ikke kjøp brus i sånne glass på kinoen, den er så flat, liksom. Gjelder i alle fall Pepsi Max, og den pleier IKKE være flat når den blir kjøpt på flaske
xoxo, elns? :S
Permalink
